Radon i boligen – hva bør du vite ved kjøp, salg og måling?
Radon er en usynlig og luktfri radioaktiv gass som kan komme inn i bygninger fra grunnen. Langvarig eksponering øker risikoen for lungekreft, og risikoen er særlig høy for røykere. Du kan ikke se på en bolig om den har forhøyet radonkonsentrasjon, og en ordinær bygningsteknisk befaring kan heller ikke fastslå nivået.
Den eneste måten å vite radonnivået i en bolig på, er å måle.
Dette er et viktig skille ved både boligkjøp og boligsalg. Et tørt og pent kjellerrom er ikke dokumentasjon på lavt radonnivå. På samme måte betyr beliggenhet i et område med kjent radonfare ikke at akkurat den aktuelle boligen nødvendigvis har høye verdier.
Når jeg vurderer en bolig, skiller jeg derfor mellom det som kan observeres bygningsteknisk, hvilke radonforebyggende løsninger som er opplyst eller dokumentert, og det som faktisk er dokumentert gjennom radonmåling.
Kort oppsummert
Radon kan ikke sees, luktes eller påvises ved en vanlig visuell befaring.
DSA anbefaler alle boligeiere å måle radon.
Måling for å estimere årsmiddelverdi bør gjøres i minst to måneder mellom midten av oktober og midten av april.
DSA anbefaler tiltak når radonnivået overstiger 100 Bq/m³.
Radonnivået bør være så lavt som praktisk mulig og skal ikke overstige 200 Bq/m³ i utleieboliger. DSA anbefaler samme øvre nivå for alle bygninger.
En gammel radonmåling beskriver forholdene da målingen ble gjennomført, men bør vurderes opp mot senere endringer i boligen.
Nye boliger har byggtekniske krav til radonforebyggende tiltak, men også i nye boliger er måling den eneste måten å vite det faktiske radonnivået.
Ved utleie gjelder særskilte forskriftskrav til radonnivå og dokumentasjon.
Hva er radon?
Radon dannes naturlig når uran i berggrunn og løsmasser brytes ned. Gassen kan bevege seg gjennom grunnen og trenge inn i bygninger gjennom utettheter og konstruksjoner mot terreng.
Byggegrunnen er den viktigste radonkilden i norske bygninger. I enkelte tilfeller kan også vann fra borebrønn bidra. Direktoratet for byggkvalitet peker samtidig på at radon fra byggematerialer sjelden er hovedårsaken til forhøyede konsentrasjoner i inneluften.
Hvor mye radon som kommer inn i en bolig avhenger blant annet av grunnforhold, konstruksjonens tetthet, ventilasjon, trykkforskjeller og hvordan boligen brukes.
To nabohus kan derfor ha forskjellige radonnivåer.
Du kan ikke vurdere radon med øynene
En bygningsteknisk befaring kan avdekke sprekker, utettheter, konstruksjoner mot grunnen og andre forhold som kan være relevante for radoninntrengning.
Det er likevel ikke mulig å se om inneluften inneholder 40, 150 eller 500 Bq/m³ radon.
DSA understreker at det ikke er mulig å forutsi om den enkelte boligen har et radonproblem. Det må måles.
Dette betyr også at formuleringer som «ingen tegn til radon» har liten faglig verdi dersom de bygger på en visuell befaring alene.
Det riktige spørsmålet er om boligen er målt, hvordan målingen ble gjennomført og hvilket resultat som foreligger.
Når bør radon måles?
DSA anbefaler at radon måles i vinterhalvåret, fra midten av oktober til midten av april.
Målingen bør vare i minst to måneder. En lengre måleperiode gir normalt et sikrere grunnlag fordi radonkonsentrasjonen varierer gjennom døgnet, fra dag til dag og gjennom året.
Det betyr at høsten er et naturlig tidspunkt å planlegge målingen.
Skal du starte en ordinær langtidsmåling, er det heller ingen fordel å vente til slutten av vinteren.
Hvor bør det måles?
DSA anbefaler måling i minst to oppholdsrom, for eksempel stue og soverom.
Har boligen flere etasjer, bør minst ett oppholdsrom i hver etasje inngå. I boligblokker bør leiligheter med kontakt mot grunnen og leiligheten i etasjen over måles. Fra og med tredje etasje over bakken er måling vanligvis ikke nødvendig, men skrånende terreng kan gi høyere etasjer kontakt med grunnen. Måling kan også være relevant ved kjente høye verdier i bygningen eller området.
Måleutstyret må plasseres og brukes i samsvar med måleprosedyren.
Det er ikke tilstrekkelig å legge en måler tilfeldig i boligen noen dager og bruke dette som dokumentasjon på boligens årsmiddelverdi.
Korttidsmåling og langtidsmåling er ikke det samme
Elektroniske radonmålere har gjort det enkelt å følge radonverdiene fra time til time.
De kan være nyttige for å observere variasjoner eller for å undersøke effekten av tiltak.
Men radonnivået kan variere betydelig på kort tid.
Et lavt nivå gjennom én helg dokumenterer derfor ikke nødvendigvis et lavt årsmiddel, på samme måte som noen få høye målinger ikke alene dokumenterer boligens gjennomsnittlige radonnivå.
For å estimere årsmiddelverdi anbefaler DSA en langtidsmåling på minst to måneder i vinterhalvåret. Både sporfilm og elektroniske instrumenter kan benyttes når målingen gjennomføres etter riktig prosedyre.
Hva betyr 100 og 200 Bq/m³?
Det er viktig å skille mellom tiltaksgrense, anbefalt øvre nivå og forskriftsfestede krav.
DSA anbefaler at radonnivået holdes så lavt som praktisk mulig.
Når beregnet årsmiddelverdi overstiger 100 Bq/m³, anbefaler DSA radonreduserende tiltak. Dersom nivået ligger mellom 100 og 200 Bq/m³, bør effektive tiltak gjennomføres så langt det er praktisk mulig.
DSA anbefaler samtidig at radonnivået i bygninger ikke overstiger 200 Bq/m³. For utleieboliger er 100 Bq/m³ tiltaksgrense og 200 Bq/m³ grenseverdi etter strålevernforskriften.
Det betyr ikke at 99 Bq/m³ er «helt trygt», mens 101 Bq/m³ plutselig er farlig.
Radonrisikoen øker med eksponeringen. Målet er derfor å holde nivået så lavt som praktisk mulig.
Hva betyr en gammel radonmåling ved boligkjøp?
En tidligere radonmåling kan være verdifull dokumentasjon.
Men du bør se på mer enn selve tallet.
Undersøk når målingen ble gjennomført, hvor lenge den varte, hvilke rom som ble målt og om målingen fulgte DSAs anbefalte prosedyre.
Det er også relevant å undersøke om boligen er vesentlig endret etter målingen.
Eksempler kan være ny ventilasjon, etterisolering, utskifting av vinduer, innredning av kjeller, endringer i gulv mot grunn eller gjennomføring av radontiltak.
En tidligere måling dokumenterer forholdene i den aktuelle måleperioden. DSA anbefaler ny måling etter større ombygginger og bruksendringer. Ny måling er også relevant dersom ventilasjon, tetthet eller rombruk senere er endret.
Som praktisk oppfølging anbefaler DSA måling omtrent hvert femte år etter radontiltak og i nyere boliger eller områder med kjent radonproblem. Ved stabile måleresultater under 100 Bq/m³ kan omtrent hvert tiende år være tilstrekkelig, forutsatt at det ikke er gjort vesentlige endringer.
«Radonsperre» betyr ikke at måling er unødvendig
Nye boliger har strengere krav til radonforebygging enn eldre boliger.
TEK17 krever at bygninger med rom for varig opphold prosjekteres og utføres slik at årsmiddelverdien ikke overstiger 200 Bq/m³. Som hovedregel skal bygningen ha radonsperre mot grunnen og være tilrettelagt for et egnet tiltak i byggegrunnen som kan aktiveres når radonkonsentrasjonen overstiger 100 Bq/m³. Kravene kan fravikes dersom det kan dokumenteres at de er unødvendige for å oppfylle grenseverdien.
Dette reduserer risikoen for høye radonnivåer.
Men en radonsperre er et forebyggende bygningsteknisk tiltak. Den er ikke et måleresultat.
Hvis du vil vite den faktiske radonkonsentrasjonen i boligen, må du fortsatt måle.
Hva med eldre boliger?
Eldre boliger kan være oppført lenge før dagens krav til radonsperre og tilrettelegging for trykkreduserende tiltak.
Det betyr ikke at alle eldre boliger har høye radonnivåer.
Det betyr heller ikke at en eldre bolig uten dokumentert radonsperre nødvendigvis trenger omfattende tiltak. Først bør radonnivået måles. Dersom målingen viser forhøyede verdier, kan aktuelle tiltak vurderes ut fra konstruksjonen og den sannsynlige inntrengningsveien.
Direktoratet for byggkvalitet beskriver tiltak i eksisterende bygninger innen tre hovedgrupper: tetting mot grunnen, forbedring av ventilasjonen og ventilering eller trykkendring i grunnen.
Riktig tiltak avhenger av hvorfor radonet kommer inn og hvordan boligen er bygget.
Kjeller og rom mot grunnen fortjener oppmerksomhet
Radon kommer hovedsakelig fra grunnen. Rom i kjeller, sokkeletasje og første etasje er derfor særlig relevante.
Det betyr imidlertid ikke at et kjellerrom automatisk har høyt radonnivå.
En tett konstruksjon med gode radontiltak kan ha lave verdier, mens en annen bygning kan ha betydelig innsig gjennom sprekker, gjennomføringer eller andre utettheter.
Har en tidligere uinnredet kjeller senere blitt tatt i bruk som soverom, stue eller annet oppholdsrom, er radonmåling særlig relevant.
Dette gjelder også dersom rommet fremstår tørt og uten synlige byggskader.
Fukt og radon er forskjellige problemstillinger.
Geologiske forhold og radonkart
Radonpotensialet i grunnen påvirkes både av hvor mye uran og radium berggrunnen og løsmassene inneholder, og av hvor lett radonholdig jordluft kan bevege seg mot bygningen.
Uranrike bergarter, blant annet alunskifer og enkelte granitter, kan gi økt radonfare. Geologien handler likevel ikke bare om innholdet av radioaktive stoffer. Permeable løsmasser kan transportere store mengder jordluft, og høye radonnivåer kan derfor forekomme også der berggrunnen ikke er spesielt uranrik.
Tilkjørte fyllmasser, pukk og grus under eller rundt bygningen kan også påvirke radonpotensialet. Lokale grunnforhold på tomten kan dermed avvike fra det et oversiktskart viser.
Det nasjonale aktsomhetskartet for radon fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) og DSA bygger på innendørs radonmålinger kombinert med kunnskap om berggrunn og løsmasser. Kartet viser områdene som «særlig høy aktsomhet» ved alunskifer, «høy», «moderat til lav» eller «usikker».
Kartet er et hjelpemiddel for arealplanlegging og gir overordnet informasjon om et område. Kartgrunnlag, målestokk og lokale variasjoner gjør at grensene ikke kan brukes som en presis vurdering av en enkelt eiendom.
En eiendom i et område med moderat til lav aktsomhet kan ha forhøyede radonnivåer, mens en bolig i et område med høy aktsomhet kan ha lave måleresultater. Bygningens tetthet, trykkforhold, ventilasjon og konstruksjoner mot grunnen har stor betydning.
I en tilstandsrapport kan radonkart og opplysninger om geologiske forhold brukes som generell bakgrunnsinformasjon. De dokumenterer ikke radonkonsentrasjonen i boligen og kan ikke erstatte måling. Detaljert tolkning av berggrunns- og løsmassekart krever geologisk kompetanse.
Hva bør boligkjøper spørre om?
Ved kjøp av bolig kan du spørre selger om radon noen gang er målt, når målingen ble utført og om målerapporten finnes.
Har boligen vann fra borebrønn, bør du også spørre om radon i vannet er undersøkt. Radon fra vann kan bidra til radon i inneluften, særlig ved dusjing og annen bruk som frigjør gassen.
Dersom det er gjennomført radontiltak, er det nyttig å vite hva som ble gjort og om det ble gjennomført kontrollmåling etterpå. En ryddig historikk kan bestå av målerapporter før tiltak, dokumentasjon på utførte tiltak og ny måling som viser effekten.
Ikke nøye deg med en muntlig opplysning om at «radon er i orden» dersom det finnes eller burde finnes konkret måledokumentasjon. Samtidig må manglende radonmåling forstås riktig. For en vanlig eierbolig er det ikke et generelt lovkrav at eieren skal ha gjennomført radonmåling før boligen kan selges. DSA anbefaler likevel alle boligeiere å måle.
Særskilte regler gjelder ved utleie
Her er det viktig å skille mellom egen bolig og utleiebolig.
For utleieboliger stiller strålevernforskriften krav til radonnivået.
DSA opplyser at radonnivået i utleieboliger skal være så lavt som praktisk mulig, at tiltak skal gjennomføres dersom nivået overstiger 100 Bq/m³, og at nivået ikke skal overstige 200 Bq/m³. Utleier må kunne dokumentere radonnivået.
Kjøper du en bolig som allerede leies ut, eller som skal benyttes til utleie, er dette derfor et ekstra viktig punkt å avklare.
Hva hvis målingen viser høye verdier?
Et høyt måleresultat betyr ikke automatisk at boligen har en omfattende konstruksjonsskade.
Radon er først og fremst et helse- og inneklimaproblem, ikke i seg selv en konstruksjonsskade.Videre arbeid bør ta sikte på å finne en effektiv måte å redusere innstrømningen eller konsentrasjonen på.
Aktuelle tiltak avhenger blant annet av bygningstype, gulv og vegger mot grunnen, ventilasjon og hvor radonet kommer inn.
Etter gjennomførte radontiltak bør det måles på nytt for å kontrollere effekten.
For utleieboliger er kontrollmåling etter tiltak en del av oppfølgingen, og DSA anbefaler generelt at nivåene reduseres så langt som praktisk mulig.
Ikke velg tiltak før problemet er forstått
Det kan være fristende å starte med å tette alle synlige sprekker eller øke ventilasjonen kraftig. Det er ikke nødvendigvis riktig løsning.
Radon kan komme inn gjennom flere deler av konstruksjonen, og ventilasjon kan påvirke trykkforholdene i bygningen.
Tiltaket bør derfor tilpasses den aktuelle boligen og resultatene fra målingen.
Ved høye verdier eller kompliserte konstruksjoner kan det være hensiktsmessig å få hjelp til å vurdere årsak og aktuelle tiltak.
Hva kan en takstingeniør vurdere?
En takstingeniør kan vurdere bygningstekniske forhold som kan være relevante for radon.
Det kan blant annet gjelde konstruksjoner mot grunnen, synlige sprekker og gjennomføringer, ventilasjonsløsninger og tilgjengelig dokumentasjon på radonforebyggende tiltak.
Men en takstingeniør kan ikke fastslå radonnivået gjennom en ordinær visuell befaring.
Måling og bygningsteknisk vurdering har forskjellige formål.
Ved en tilstandsanalyse etter NS 3600:2025+AC:2026 må måleresultater og fremlagt dokumentasjon holdes atskilt fra visuelle observasjoner og opplysninger om konstruksjonen. Dersom relevant måledokumentasjon ikke foreligger, bør radonnivået beskrives som udokumentert – ikke som fravær av radon.
Målingen forteller hvilken radonkonsentrasjon som faktisk er registrert.
Den bygningstekniske vurderingen kan bidra til å forstå konstruksjonen og hvilke tiltak som eventuelt kan være aktuelle dersom nivået er forhøyet.
Radon ved boligsalg
Som selger er det en fordel å ha orden på eksisterende dokumentasjon.
Har boligen tidligere blitt målt, bør målerapporten tas vare på.
Er det gjennomført tiltak, bør dokumentasjonen vise hva som ble gjort og når.
Har det senere blitt gjennomført større endringer i boligen, kan det være fornuftig å vurdere om den tidligere målingen fortsatt gir et godt bilde av dagens situasjon.
En ny radonmåling må planlegges i god tid fordi en ordinær langtidsmåling krever minst to måneder i vinterhalvåret.
Skal boligen selges på våren, kan det derfor være for sent å starte målingen når salgsprosessen allerede er i gang.
Vanlige spørsmål om radon
Kan jeg lukte radon?
Nei. Radon er usynlig og luktfri. Du må måle for å vite radonnivået.
Er 100 Bq/m³ en lovlig grense for alle boliger?
DSA bruker 100 Bq/m³ som tiltaksgrense. For utleieboliger er grensen forskriftsfestet. For en vanlig eierbolig er 100 Bq/m³ DSAs anbefaling om når radonreduserende tiltak bør gjennomføres.
Er 200 Bq/m³ maksimum?
DSA anbefaler at radonnivået i alle bygninger holdes under 200 Bq/m³ og så lavt som praktisk mulig. For utleieboliger gjelder dette som forskriftsfestet grenseverdi.
Har nye boliger alltid lavt radonnivå?
Ikke nødvendigvis. Nyere boliger skal ha radonforebyggende løsninger etter byggteknisk forskrift, men det faktiske radonnivået kan bare dokumenteres gjennom måling.
Kan radonmåling gjennomføres på noen få dager?
En kort måling kan vise radonnivået i den aktuelle perioden, men er ikke det samme som en langtidsmåling for å estimere årsmiddelverdi. DSA anbefaler minst to måneders måling i vinterhalvåret.
Må radon måles før en bolig selges?
Det er ikke et generelt krav om radonmåling ved salg av en vanlig eierbolig. DSA anbefaler likevel alle boligeiere å måle.
Radon må måles – det kan ikke fastslås visuelt
Radon er et godt eksempel på et forhold ved en bolig som ikke kan vurderes ut fra utseendet alene. En tørr kjeller, nyoppusset bolig eller dokumentert radonsperre betyr ikke at man kjenner radonnivået.
På samme måte betyr ikke beliggenhet i et radonutsatt område at boligen nødvendigvis har høye verdier. Det er målingen som gir svaret.
For boligkjøperen er derfor et av de mest presise spørsmålene:
«Er boligen radonmålt, når ble den målt, og kan jeg se målerapporten?»
Har boligen aldri blitt målt, starter målesesongen i midten av oktober. Målingen bør vare i minst to måneder og gjennomføres etter DSAs måleprosedyre.
Artikkelen gir generell informasjon og erstatter ikke en konkret vurdering av radonnivå, bygningskonstruksjon eller nødvendige tiltak i den enkelte boligen.
Om Amundsen Takst og Tilstandsanalyse AS
Velkommen til Amundsen Takst & Tilstandsanalyse AS!
Amundsen Takst og Tilstandsanalyse AS leverer tilstandsrapporter, verditakseringer og tekniske vurderinger av boliger og næringseiendom. Selskapet har over 20 års erfaring fra bygge- og eiendomsbransjen og bistår både private, profesjonelle aktører og offentlige virksomheter.
Med kompetanse forankret i både Norsk Takst og NITO, står selskapet som en solid og faglig sterk aktør i markedet – med kvalitet, pålitelighet og kundens trygghet i fokus.
Med over 20 års erfaring fra byggebransjen, har Christian Amundsen en solid bakgrunn som murer, byggeleder, prosjektleder og eiendomsmegler. Etter å ha utdannet seg som takstingeniør ved NBT (Norsk byggvurdering & Takstinstitutt) i 2005, har han kontinuerlig videreutviklet sin kompetanse gjennom kurs og sertifiseringer via Norsk Takst og NEAK.
Christian er kjent for sin grundighet og sitt engasjement for kvalitet. Han setter høye standarder for seg selv, både når det gjelder integritet og faglig dyktighet. Enten du trenger taksering av eiendommer eller kvalifisert rådgivning i byggeprosjekter, kan du være trygg på at Amundsen Takst & Tilstandsanalyse AS leverer pålitelig og profesjonell service.
Denne artikkelen er utarbeidet med hjelp fra AI og gjennomgått av Amundsen Takst & Tilstandsanalyse AS. Det tas forbehold om mulige feil eller endringer i lover, forskrifter og standarder.
Nyttige lenker
Kilder
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) – Radon og anbefalte grenser.
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) – Slik måler du radon og måleprosedyre for boliger.
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) – Radon i utleieboliger.
Direktoratet for byggkvalitet – TEK17 § 13-5 Radon med veiledning.
Direktoratet for byggkvalitet – Radon og tiltak i eksisterende bygninger.
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) – Radon i arealplanlegging.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) – Nasjonalt aktsomhetskart for radon og produktbeskrivelse.
Standard Norge – NS 3600:2025+AC:2026 Teknisk tilstandsanalyse ved omsetning av bolig.
